EQ, alvor og fjas.

En av mine desidert nærmeste EQ-medvandrere, nemlig Irene Ulnes aka Fortelleretaten. Skyld på henne. Det var hun som rekrutterte meg???????? (Foto: Mariko)

Emosjonell intelligens er det lange ordet for EQ, og det er et treårig deltidsforløp jeg startet på i januar. Og hvis du lurer på om det har noen hensikt i det hele tatt å lære om noe så grunnleggende som følelser, så bare spør min kjære og barna mine; Det har hensikt i massevis.

«Jeg vil… jeg vil ikke… hva vil jeg?»

Hvis du ikke har øvd på det før, så prøv å gjør dette den neste timen (eller minuttet, for den saks skyld): Finn et eller annet, hva som helst, som du «skal, kan, må eller bør» gjøre. Og så bytter du ut dette med «vil».

Lykke til. 

Det er ikke dermed sagt at du kun skal følge viljen eller det du føler for. Langt ifra. Men det går an å finne viljen i det du «skal, må, kan eller bør» istedenfor at det blir tvang (skal), ansvarsfraskrivende (må), bør (byrde) eller kan (offer). Dette er noe av det nyttigste med å gå EQ-veien, iblandet alt annet som er nyttig, fascinerende, utfordrende, oppmuntrende, lærerikt og tusen andre ting.

Min gode venn Sam skreiv på fjesboka si en gang at «å si at «jeg må være hjemme med sykt barn» istedenfor å si «jeg vil være en god forelder og pleie sønnen min som er syk, så jeg velger å bli hjemme i dag», er to vidt forskjellig måter å leve på». Noe sånt jaffall. Utfallet er kliss likt. Måten det kommuniseres til verden, til deg selv og ikke minst til barnet (i hvert fall følelsen), gjør en himmelvid forskjell.

Jeg har jo nevnt denne her matforgiftningen min overalt denne uka, hvor dårlig jeg er til å takle fysisk ubehag og alt det der. Vel. I går etter torsdagens EQ-økt, kommer jeg hjem (og har kun klart å få i meg en halv pose med skruer), jeg er sliten og trøtt etter noen rimelig heftige EQ-reiser (som jeg kaller det), og finner min kjære som tar en velfortjent lur på sofaen og unger på vei ut i hagen med litt sånn spagetti-ketsjup-tryner. Jeg tenkte «ja ja», fant fram sparkesyklene og hjelmene, så tok vi en sparkesykkeltyr rundt Nullen. På forhånd sa jeg i fra om at «mor er ikke helt frisk i magen ennå, så vi må ta det litt rolig» og så tok jeg meg i det og byttet til «jeg vil gjerne at vi tar det litt rolig». De fikk vite mine begrensninger og tok hensyn til det. Ufattelig fint for en ufaglært vimsebøtte å oppleve å mestre litt pedagogisk tilnærming til noe. Dette var helt greit for de tre totalt vidt forskjellige kidsa mine, og vi hadde en kjempefin tur.

Ikke fordi at jeg på magisk vis ble så sykt frisk i løpet av turen (vi tok x antall pauser, f.eks i busskuret så lekte vi at vi venta på bussen, ikke min idé engang), og jeg var både svimmel og kvalm hele turen, men innstillingen min hadde endra seg.

«Speider etter bussen»-leken ?(??følelsen av å sparkesykle på tom mage og full av ugg) ????

For bare noen måneder siden ville jeg selv ha smelta i en pøl på golvet og sagt til min kjære at «dra deg opp, jeg er matforgifta og døøør snart, få deg ut og ta deg av alt selv» og til ungene hadde jeg vært kort i lunta og gneldra (rolig nå, jeg gneldra i morges, så dette her med frisk innstilling er altså ferskvare).

Ikke for å si at EQ holder alle svar på alle spørsmål i historien, for jeg tror jo på Kjærligheten selv, jeg tror på Håpet selv, jeg tror på Troen selv, og jeg tror at en god Gud har skapt hele verden. At læren om den emosjonelle intelligensen er nyttig, gjør meg mer ydmyk, er potensielt livsforvandlende og bringer mennesker nærmere hverandre og nærmere seg selv – som kanskje er den første vi mistet til å begynne med -, er det ingen tvil om i min sjel. Det blir litt som den Jesussangen, at «det kan ei forklares, men bare erfares».

Og dette med gode valg handler like mye om visdom, å vite hvilke valg du har, hva du faktisk er i stand til å velge (nå var det kanskje ikke så ekstremt lurt å ta ut på tur med syk kropp, men nå valgte jeg det), og se hvordan én og samme situasjon skifter totalt karakter utifra den forutsetningen du går inn i den med. (Wow, det var sykt klokt sagt. Skriv det ned og tygg litt på den, du!)

Som vi vet, så har ethvert verktøy den effekten at det enten river ned noe eller bygger noe opp. Vi kan bruke vår tro, våre penger eller vår makt til å rive eller til å bygge. Jeg vil gjerne leve et liv som bygger opp heller enn at det river ned. Jeg har jobbet som forskalingssnekker, så jeg vet at noen ganger trenger noe å rives ned også. Men vær så snill og gjør deg selv klar over, villig til og i stand til å rive ned riktig ting og bygg opp riktig ting.

Hva vil du?

Nå SKAL jeg hente barna mine i barnehagen, men jeg bare MÅTTE skrive dette fine blogginnlegget som BURDE ventet til en annen gang, men jeg KAN ikke noe for at det bobler litt over inni meg.

Eller jeg vil. Jeg elsker EQ. Og jeg elsker Jesus. Sykt vilt mye.

Og vips så var jeg modell for Cæsarkofta til Anette B ??? Hvordan jeg møtte magiske, tøffe Anette som jeg ler meg ihjel sammen med, er verdt en egen post i seg selv. Det blir når det blir ?✨? (heimelaga_strikkegleder på Instagram, foto av Anette)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *